Jæren skuffer aldri....

Enkelte ganger er det viktig med påfyll. Rett og slett øke dosen med inntrykk kraftig, slik at vi lettere er i stand til å vise uttrykk når det kreves av oss.
I går var en slik dag.

Julen står for døren med alt det innebærer av tradisjoner og forberedelser. For at en stakkars husmor skal kunne gå denne tiden i møte, uten å måtte ty til kraftige nervedempende medisiner.... er det på sin plass med en utflukt.

Jeg var allerede høy på adrenalin etter valgets kvaler: Skal-skal ikke. Men med bilnøklene godt plantet i hånden vant ALENEtiden!

Og hvor går man hen? En søndagsettermiddag, mens stormen uler og mørket for lengst har innhentet verden?
Vi drar mot Jæren!
Jæren skuffer aldri.

Når du har passert Karlsbu og legger bilen i femte gir- ser havet i det fjerne, ja, da begynner friheten :-)
En kjapp rundkjøring, kose seg med "kile-i-magen-humpen" over jernbanelinja på Nærbø (du kjenner den?) Og vips så er du ved havet! 

Kjære Liv Astrid, leste just nu din siste blogg om Ogna scene, flott skrevet. Men må påpeke en utilgivelig feil, kile i magen humpen over jernbanen er ikke på Nærbø. Den befinner seg på Norges sydhavsperle Varhaug. Jeg skal tilgi deg for denne gang da dette kanskje skyldes uvitenhet eller uoppmerksomhet. Men blander du herlige Varhaug med Jærens skyggedal (Nærbø) igjen, må vi ha en prat...

Takk til observante lesere.

Undertegnede legger seg flat i skam over å ha blandet sammen jærens tettsteder på en slik uprofessionell måte. Jeg skal selvsagt bruke Juleferien til å studere geografi og potensielle humper inngående.

Jæren er flat og forutsigbar. Sauene breker, høyballene hvite og bølgene slår taktfast inn mot land. Vi liker det. Et langsomt landskap, ment for langsomme mennesker? Eller er de det? Enkelte individer lunter omkring som om de har plukket poteter hele livet, og med et fårete smil om munnen etter å ha fått den nye John Deere kalenderen i posten...

SAU

På Ogna finnes en skog og i skogen lurer mangt... Mange energiske og ikke-luntende mennesker. Riktignok kan de oppleves som fårete, men det er bare over gleden av mange gode artister og stadig tilbakevendende gjester.

I lokalene til Helgåleiren finner vi Ogna Scene, en arena for kunst og kultur. Gårsdagens konsert var et høydepunkt du skal lete lenge etter.

Line Isebell Eklund: Kunst utstilling.

Jærstrengen spelemannslag: Musikk

Torbjørn Grindheim: Musikk

Martine Lund Hoel m/band: Musikk




Torbjørn Grindheim, med sin gitar - 
tryllet frem de vakreste melodier i sjangeren FOLKETONER! Ingen topper denne karen tenkte jeg..!

Jærstrengen Spelemannslag - en trio med alt fra
død og fordervelse til ... ja, det handlet igrunnen
mye om død og fordervelse. Men, du verden - pakket 
inn i yndige toner og humor. Disse karene får dere se 
mer til. MYE mer, sann mine ord! Ingen topper disse 
karene, tenkte jeg da de hadde servert sine lange og 
korte sanger. 

Martine Lund Hoel med band - langveisfarende. Helt fra østlandet, rett og slett.

Og de simpelten elsket oss.

Og vi elsket dem!

Bittelitte Martine med det lange håret som sveipet i gulvet rett som det var, der hun gikk ned i knestående for om mulig å få ennå mer ut av fela si! 

Har det ikke vært Huldre-folk og andre underjordiske i LitleSkogen på Ogna så er de der ihvertfall nå! Et fyrverkeri av toner i form av Åsgårdsreia selv!

Søndag 27 Januar får du sjansen til nye opplevelser?

Sett av litt tid til deg selv, og hva bedre er: Dra med deg alle vennene dine!

Vi ses?

Og til da... God Jul!

Med hilsen LIV, på vegne av de forsømte husmødre :-)